Casamance er den vakreste regionen i Senegal.  Casamance ligger sør for  Gambia, som nesten deler Senegal i to.  Det offisielle fremmedspråket er fransk, men svært mange snakker engelsk. Det afrikanske  fellesspråket er wolof, men i tillegg snakkes det en rekke andre lokale språk.

Den frodige naturen har gitt Casamance tilnavnet  Senegals matfat,  og i år med mye regn har folk nok frukt og grønt. Det er mye fisk  i elvene og havet, men velferden avhenger likevel av rishøsten. De  siste årene har det  vært godt med  regn, og rishøsten har vært god.  Er det lite ris, kan folk komme til å sulte.

Det er dårlig med arbeidsplasser ut over jordbruk og fiske. Turismen er viktig, selv om den fortsatt er beskjeden.  I landsbyen Niafourang, like ved TinTing,  arbeider ungdommen, sammen med foreningen Niafourangs Venner,  for å skape jobber, bedre barnas hverdag og oppmuntre til utdannelse og kunnskap. Les mer om Niafourang her.

 

 

I landsbyene Abéné og Kafountine er det årlige  kulturfestivaler som trekker store artister fra hele Vest-Afrika, og  publikum strømmer til også fra Europa. Den ukelange festivalen i Abéné  fra 26. desember  til 2. januar, er et høydepunkt.  Abéné og Kafountine har en avslappet atmosfære, her råder reggaemusikken og -kulturen grunnnen side om side med det tradisjonelle Afrika.

Er du glad i  trær, vil du like deg her! I landsbyen Abènè står  et kapoktre (bantang på det afrikanske språket mandinka) som skal være 1.400 år gammelt og Vest-Afrikas  eldste tre.  (se video under Nyheter)

 

 

Casamance er et eldorado for fugletittere.  Parc National de la Basse Casamance, helt i sør, beskytter restene av en stor regnskog, og her finnes det spesielt mange sjøfugler, dessuten delfiner og noen sjeldne skilpadder. De store villdyrene finner man stort sett i nasjonalparkene. Casamance-elva skaper mangroveskoger som strekker nettverket langt inn i landet.  Det er en fantastisk opplevelse å sitte i en smal pirog på vei inn i mangrovelabyrintene. Man kan lure på om skipperen virkelig vet hvor han befinner seg i  virvaret av elveveier. Men han kan ta seg helt ned til Guinea Bissau på vannveiene.

 

 

Den største folkegruppen i Casamance er jola (eller diola), men det er også et sterkt innslag av mandinka. De fleste i Senegal er muslimer, men det er  en kristen minoritet på rundt 5 prosent, og mange jolaer er kristne. Animismen, naturreligionen, er fortsatt levende både blant muslimer og kristne. Folk fra de ulike folkegruppene og religionene lever fredelig sammen. Mange kan snakke tre-fire afrikanske språk, i tillegg til fransk.

 

 

Navnet Casamance har flere forklaringer . Mansa eller mana betyr konge, mens Kassa var et gammelt kongedømme.  Casamance kan bety ”Kongen av Kassa.”En annen forklaring går ut på at portugiserne,  som grunnla byen Ziguinchor på 1500-tallet, kalte regionen Kassa Mansa, kongens land. Regionhovedstaden Ziguinchor ved Casamance-elva har ellers båtbyggeri, universitet, et stort sykehus, peanøttfabrikk, restauranter og  minibanker.  Ferja til Dakar går herfra.

 

Det har vært borgerkrig i Senegal. Separatistbevegelsen MFDC ønsket å løsrive Casamance fra resten av landet fordi den mener regjeringen i Dakar verken har gitt regionen utviklingsmuligheter eller innflytelse, mens den har forsynt seg av regionens spiskammer. Borgerkrigen varte til en fredsavtale kom på plass i 2004. De seinere årene har flyktninger returnert fra Gambia og Guinea Bissau, men uroen har ulmet under overflaten, og det siste året har det kommet flere meldinger om ny uro. Derfor er alle spent på om dette er begynnelsen på en oppblussing av konflikten, eller om det er en kneik i fredsprosessen. I de typiske turistområdene har det ikke vært noen episoder.